Om norsk tegnspråk

Mange hørende har samme spørsmål når de for første gang kommer i kontakt med norsk tegnspråk, del lurer på om det er en form for "norsk med gester" om det er internasjonalt osv. I denne lille introduksjonen her prøver vi å gi noen svar på de hyppigste 5 spørsmål:

1. Er norsk tegnspråk egentlig bare norsk med gester/tegn?
2. Er tegnspråk internasjonalt?
3. Hvorfor er det ikke internasjonalt? Hadde ikke det vært praktisk?
4. Er tegnspråk mime?
5. Er ikke det mye enklere for døve i dag med mobiltelefon, datamaskin osv?

Norsk tegnspråk er ikke en visualisert form av muntlig norsk. Norsk tegnspråk har sine særtrekk og er i likhet med alle andre språk under stadig forandring. Likevel kan man sammenligne norsk tegnspråk med talespråk. Det talespråket som norsk tegnspråk ligner mest på er sannsynligvis kinesisk. Og akkurat som med alle andre fremmedspråk tar det tid å lære seg norsk tegnspråk. Ikke minst er det viktig å ha kontakt med dem som bruker språket til daglig. Norsk tegnspråk er et språk som snakkes av omtrent 4000 norske døve som primærspråk i Norge og av et ukjent antall hørende som har det som morsmål. Det er et selvstendig og grammatisk fullstendig språk som skiller seg fra andre språk - talespråk og tegnspråk - både mht språkoppbygningen og mht til tegnforrådet.

2.Er tegnspråk internasjonalt?

Tegnspråkene som finnes i verden har utviklet seg akkurat som talespråk ved at noen brukte språkene. Vi vet veldig lite om tegnspråkenes opprinnelse men vi vet at tegnspråkene utviklet seg naturlig. Det finnes noen tegnspråk som for eksempel tysk tegnspråk som er mer lik norsk tegnspråk enn andre tegnspråk som for eksempel BSL (british sign language). Dessverre vet vi veldig lite om hvordan de forskjellige tegnspråkene er relatert til hverandre men vi vet for eksempel at amerikansk tegnspråk har sitt utgangspunkt i blant annet en tidligere versjon av fransk tegnspråk (dette kan en blant annet lese om i en roman: Lane, Harlan ( 1984): When the mind hears. A history of the deaf. New York: Random House.)

Noen lingvister har utviklet en teori om at tegnspråk som kommunikasjonsmedium er eldre enn talespråk. Grunnen for denne antakelsen er at det ser ut til å være mulig for primater som for eksempel gorillaer å lære en primitiv form for tegnspråk. Primater mangler muskulaturen for å kunne bruke lyd som mennesker kan. Men de kan bruke hendene for å kommunisere (hvis du vil vite mer om det kan du se på primater og tegnspråk eller om koko ). På samme måten antas det at menneskene utviklet språk først ved å bruke hendene for å kommunisere seg imellom for så å utvikle en form for talespråk. Hvis du er interessert i temaet "språkevolusjon - hvordan språk oppsto" finner du nyttig litteratur her: http://www.isrl.uiuc.edu/~amag/langev/

3. Hvorfor er det ikke internasjonalt? Hadde ikke det vært praktisk?

Grunnen til dette er at tegnspråkene har utviklet seg naturlig, det er ingen som har satt seg ned å uviklet dem. Selv om det kan virke som om det ville vært mer praktisk med kun et tegnspråk er det ikke fullt så enkelt. Akkurat som vi føler oss hjemme i vårt morsmål som har sin forankring i norsk kultur, føler døve seg hjemme i sitt eget morsmål, som for eksempel norsk tegnspråk, som er forankret i norsk døves kultur. Språk og kultur påvirker hverandre og språket vi snakker er en viktig del av vår identitet. Derfor vil hverken de fleste hørende eller døve gi opp sitt eget morsmål for å ta del i et internasjonalt språksamfunn. Tenk deg, hvordan du ville føle deg når du mistet norsk og bare måtte snakke engelsk?

4. Er tegnspråk mime?

Som du kan lese mer om i de første kapittlene på LURT bruker vi gester både når vi kommuniserer på talespråk og når vi kommuniserer på tegnspråk. Men norsk tegnspråk er mye mer enn gester enn mime, det har en egen grammatikk. Likevel er gester og mime del av kommunikasjonen uavhengig om det er et talespråk vi snakker eller et tegnspråk.

I noen indianerspråk brukes det fremdeles et slags tegnspråk for å kommunisere i spesielle situasjoner hvor det er en fordel å være stille som for eksempel i jaktsitasjoner for eksempel. Dette betyr selvsagt ikke at tegnspråkene som brukes i dag er mindre kompleks enn talespråkene.

5. Er ikke det mye enklere for døve i dag med mobiltelefon, datamaskin osv?

Ja og nei. Det glemmes veldig lett at norsk talespråk og dermed også norsk skriftspråk ikke er morsmålet til de fleste døve. Å lese og å skrive norsk talespråk krever derfor mer av en døv enn av oss som har det som morsmål. Mobiltelefon, datamskiner og teskting på filmer er basert på norsk skriftspråk. Og selv om det er stor forbedring å ha slikt tilgjengelig i dag, er det likevel kommunikasjon på et annet språk for de fleste døve enn det språket de har som morsmål.